Minneord:
Per Johan Molin ble født på Kolsland, Sandsøy, 8. mai 1943. Han døde etter lang tids sykdom, så alt for ung, den 14. juni i år. Han vokste opp på gården ”Gjerdet” sammen med sine 2 søstre, Jorunn og Karin.På Kolsland var det mange barn i hans alder, 18 jenter og 2 gutter, fordelt på flere gårdsbruk, og jeg var ei av dem.Fritiden vår brukte vi ute i naturen for å leke, se og lære. Der Per kunne, var han informativ, aktiv og fortellergleden var stor. Når han fortalte om Nordlyset, kunne han mane frem en magisk stemning som målbandt oss. Når han inviterte oss jenter på geologitur på sørøstsida av øya, berettet han om alle mineralene og all rikdom i bergartene. Fra barnsben av var han veldig sosial og en morgenfugl, der han fortalte om sine tidlige morgensonderinger for å se hvilke hus det kom røyk fra, for der var livet begynt for dagen. Etter endt skolegang på Sandsøy, måtte han dra bort for å videreutdanne seg, en utdannelse han avsluttet ved Universitetet i Oslo.I denne tiden ble han gift med Britt, ei seljestadjente, som han levde sammen med resten av livet og som tiden gikk, fikk de to sønner, Per Mathis og Pål Kristian.
Etter endte studier og jobb i Oslo flyttet de til Seljestad i Harstad hvor de bygde sitt hjem, og der bodde de resten av hans liv.Som Sandsøyværing hadde Per alltid god kontakt med folket på Sandsøy, og hans drøm og største ønske var å bygge hytte der. Han satte i gang med et ukuelig mot, da han søkte om fradeling til hyttetomt på farsgården til Johan Molin. Dette tok mange mange år, men en dag kunne alt krones med seier. Per var kreativ som få, og sin ferieeiendom bygde han med omtanke og i pakt med naturen. Når Britt og Per var på hytta ”Haugtussa”, var der alltid liv, røre og stor gjestfrihet.Per kom ofte til sin ”barndoms grønne dal” for å gå i naturen, og for å snakke med folk på øya. Hans store lidenskap var kulturminner, slekt, gårdshistorie og vikingsaga, bl.a. Han ble etter hvert mer opptatt av å formidle alt fra sin skjønne øy.
Av mange gaver, donerte han en stor bildesamling av Sandsøy gjennom tidene, til Sandsøy Sanitetsforening.Etter hvert etablerte han nettstedet sandsøya.no i samarbeid med sin gode barndomsvenn, Einar Lockert, noe som har blitt til stor glede for alle, spesielt utflytta Sandsøyværinger over hele verden.Han skrev kirkehistorien om alle kirkene som har stått på kirkestedet Sand gjennom 750 år. Det siste han donerte til Sandsøy, var hans langvarige verk; Gårds og Slektshistorie for Sandsøy. Gaven ble gitt til Sandsøy Vel, trykket i Harstad og solgt på bestilling til mange.
Din generøsitet og glede for Sandsøy har gitt mange positive utslag for oss på øya. Din formidling ut til nær og fjern gir gjenklang. Som også når du monterte en boks på fjellet med spiller der en kan høre Sandsøy Sangkor synge Sandsøysangen; La Sandsøy alltid få leve. La folket få stian blomsterstrødd.
Vår kjære Per, du som gav så mye, du som satte så dype, gode fotavtrykk etter deg, må alltid få dine stia blomsterstrødd. Det er så vemodig å tenke på at du er borte, men i våre sinn og med dine gjerninger i din ”barndoms grønne dal”, lever du for alltid i våre hjerter.
Fe dør
Frender dør
En sjøl dør på samme vis
Men ordes glans
Skal aldri dø
I ærefulet ettermæle
Takk for alt du gav!
Sylvi Midtun.